Øst-Norge går i minus

Norge produserte 152,6 TWh strøm fra oktober 2025 til september 2026 og brukte 135,7 TWh, så på papiret har vi godt med strøm. Men strømmen blir ikke alltid laget der folk bruker den, og det ser du først når du deler landet i de fem prisområdene.¹

Kartet viser hvor mye strøm hvert område hadde til overs eller manglet, og pilene viser hvor mye som netto gikk til og fra hvert naboland.

Jeg lagde kartet fordi jeg ville se om det er en sammenheng mellom strømproduksjon og konsumering. Mange i Sør-Norge har klaget over dyr strøm, så mye at politikerne grep inn! Først med strømstøtte og deretter Norgespris. Med Norgesprisen vet folk bedre hva strømmen kommer til å koste, så nå bryr de seg nok ikke like mye om at den er dyr. Men jeg tror kartet kan gi en viktig pekepinn på hva som blir vanskelig når strømmen lages ett sted og brukes et annet, særlig når den må sendes langt.

Overskudd og underskudd av strøm per prisområde, okt. 2025–sep. 2026Åpne i fullskjerm

Klikk for å bruke kartet

Underskudd hver måned

Øst-Norge, der Oslo ligger, produserte 18,2 TWh og brukte 33,8, så bare litt over halvparten av strømmen kom fra kraftverk i området. Underskuddet ble 15,6 TWh, og det manglet strøm hver eneste måned. Mest manglet det i februar 2026, da forbruket lå 2,7 TWh over produksjonen. I kartet kan du se Øst-Norge måned for måned (viser i kartet).

Midt-Norge manglet også strøm, 3,4 TWh i alt, men hadde to måneder uten underskudd. De tre andre områdene hadde strøm til overs: Sørvest-Norge 14,1 TWh, Vest-Norge 13,0 og Nord-Norge 8,7. I Vest-Norge ble det produsert 30,1 TWh, mens forbruket bare var 17,1.

Mest strøm til Storbritannia

I alt gikk det 9,6 TWh mer strøm ut av landet enn inn. Den tykkeste pilen går fra Sørvest-Norge til Storbritannia gjennom kabelen North Sea Link, med 6,3 TWh netto. Så følger Tyskland med 4,0, Danmark med 2,7 og Nederland med 0,7 TWh. Til Finland gikk det 0,3 TWh, mens det kom 4,5 TWh inn fra Sverige.²

Overskuddet i kartet er nesten 17 TWh, men bare 9,6 gikk ut av landet. Noe av forskjellen kommer av at Elhub bare teller strømmen kundene bruker, og ikke det som går tapt i nettet.

Pilene viser bare nettoen for hele året, men strømmen går begge veier i kablene. I 120 døgn gikk det mer strøm fra Norge til Sverige enn motsatt vei, og i 102 døgn kom det mer fra Danmark enn det gikk dit.

Dyrest i Sørvest-Norge

Strømmen i Nord-Norge kostet i snitt 34,9 øre per kilowattime uten mva, mens den i Sørvest-Norge kostet 109,5 øre, rundt tre ganger så mye. Øst-Norge og Vest-Norge lå like under, med 106,3 og 104,9 øre, og Midt-Norge på 81,6.³

Sørvest-Norge har altså mest strøm til overs og likevel den dyreste strømmen.

Jeg tror det henger sammen med at vi selger strøm til utlandet derfra, og det er også den vanlige forklaringen. Kablene til Storbritannia, Tyskland, Danmark og Nederland går alle fra Sørvest-Norge, så prisen der følger prisene i Europa tettere enn ellers i landet. Og det går ikke alltid an å frakte nok strøm inn fra de andre områdene til å jevne ut forskjellen.⁴

Samtidig er det et område som preges av fyllingsgraden til vannmagasinene. I uke 43 i år var de 53,6 prosent fulle, mens det vanlige for den uka er 83,9 prosent. I ingen av de tjue årene fra 2006 til 2025 var magasinene i Sørvest-Norge (viser i kartet) så lave i uke 43, og nærmest kom 2006, med 53,8 prosent. Også Øst-Norge lå under det laveste nivået fra de samme årene, med 77,8 prosent mot 81,1.⁵

Vindsaker for 48 GW

I dag er 1 861 vannkraftverk og 71 vindkraftverk i drift, med til sammen 39,0 GW effekt. Effekten er hvor mye strøm kraftverkene kan produsere på én gang, mens hvor mye det blir i løpet av et år, kommer an på hvor mye det blåser og regner. Hos NVE ligger det 238 vindsaker til behandling (viser i kartet), med til sammen 48,1 GW, altså mer effekt enn alle vann- og vindkraftverkene som går i dag.⁶

Av de 238 sakene gjelder 21 havvind, med 13,4 GW. Seks av dem ligger utenfor grunnlinjen, og der behandles havvind etter havenergilova, ikke som en vanlig søknad til NVE. Ventyr fikk Sørlige Nordsjø II i 2024, men fristen for å søke konsesjon er utsatt til oktober 2027.⁷ Derfor sier statusen i lista til NVE ganske lite om hvor langt havvindprosjektene har kommet.

Slik er kartet laget

Produksjon og forbruk kommer fra Elhub, som har tall time for time for hvert prisområde.¹ Timene er lagt sammen til måneder og til hele perioden fra oktober 2025 til september 2026. Overskuddet er produksjonen minus forbruket.

Prisene er døgnpriser fra ENTSO-E, hentet via hvakosterstrommen.no.³ Snittprisen er regnet ut fra de 365 døgnprisene, og hvert døgn teller likt, uansett hvor mye strøm folk brukte.

Hvor fulle magasinene er, kommer fra ukestallene til NVE.⁵ Tallet for uke 43 i år er sammenlignet med samme uke i årene 2006–2025, og det vanlige nivået er medianen, altså tallet i midten når du sorterer de tjue årene.

Pilene bygger på døgntallene til Statnett for netto flyt til og fra hvert naboland, lagt sammen for de tolv månedene.² Pilen peker dit strømmen gikk, og jo tykkere den er, jo mer strøm. Pilene er tegnet forenklet og viser ikke hvor kablene ligger.

Kraftverkene, prisområdene og transmisjonsnettet, altså de største kraftledningene, er fra NVE.⁶ Havvindprosjektene er skilt fra vind på land ut fra navnet på prosjektet og havområdet det ligger i. Bakgrunnskartet er fra OpenStreetMap.⁸

Kilder og noter

1. Elhub, Energy Data API. CC BY 4.0. ↩ ↩²

2. Statnett, driftsdata, fysisk flyt per naboland og døgn. Antall døgn med motsatt retning er telt i de samme døgntallene. ↩ ↩²

3. Spotpriser fra ENTSO-E Transparency Platform, hentet fra hvakosterstrommen.no. Strømpriser levert av Hva koster strømmen.no. ↩ ↩²

4. Teknisk Ukeblad, Utenlandskabler og flaskehalser ga dobbelt så høy spotpris sør i Norge. ↩

5. NVE, magasinstatistikk. ↩ ↩²

6. NVE, kartdata: vannkraftverk, vindkraftverk, konsesjonssaker, prisområder og transmisjonsnett. ↩ ↩²

7. Energidepartementet, Utsatt frist for konsesjonssøknad til Sørlige Nordsjø II, 21.08.2026. ↩

8. © OpenStreetMap-bidragsytere, ODbL. ↩

Data brukt i kartet

• Produksjon og forbruk per prisområdeElhub, CC BY 4.0, hentet 1. november 2026
• Spotpris per prisområde og døgn (fra ENTSO-E Transparency Platform, via hvakosterstrommen.no)ENTSO-E / hvakosterstrommen.no, Ingen formell lisens oppgitt. hvakosterstrommen.no skriver at API-et er fritt for alle og ber om kildehenvisning., hentet 1. november 2026
• Magasinstatistikk per prisområde og ukeNVE, NLOD 2.0, hentet 1. november 2026
• Kraftverk (vannkraft, vindkraft, konsesjonssaker for vind og sol), prisområder og transmisjonsnettNVE, NLOD 2.0, hentet 13. august 2026
• Fysisk kraftflyt per naboland og døgnStatnett, NLOD, hentet 1. november 2026
• BakgrunnskartOpenStreetMap-bidragsytere, ODbL

Kartet ligger i Atlas. Åpne det i fullskjerm for å se lagene og tallene bak.