Klimaframskrivninger mot 2100

Global oppvarming gir mer ekstremvær, og byene og fylkene våre kommer til å forandre seg mer enn de fleste er klar over. Noe av det merker vi jo allerede: kortere vintre og flommene etter ekstremværet Hans i 2023. Det treffer hele landet, og kommunene må ta grep for å være forberedt.

Norsk klimaservicesenter har regnet ut hvordan klimaet i hvert fylke kan endre seg fram mot 2100, sammenlignet med hvordan det var i 1991–2020.¹ Regnestykket finnes i tre utgaver: med kraftige kutt i utslippene, med moderate kutt og med fortsatt høye utslipp. Ingen av dem er en spådom, de viser bare hvordan det kan gå. Jeg synes det er veldig interessant å sammenligne scenarioene, så i kartet kan du bytte mellom dem for å se de ulike framtidene.

Klimaet i fylkene mot 2100, i tre mulige framtiderÅpne i fullskjerm

Klikk for å bruke kartet

Østfold mister vinteren

Jeg lurte på hvor lenge vinterlandet Norge egentlig får beholde vinteren. Klimaservicesenteret regner et døgn som en vinterdag når snittemperaturen er under 0 °C.

Med fortsatt høye utslipp øker temperaturen mest i Finnmark, med 4,3 grader mot slutten av århundret. I Østfold blir det 3,1 grader varmere, men der forsvinner nesten hele vinteren, fra 99 vinterdager til sju (viser i kartet). Vestfold mister 85 prosent av vinterdagene, mens Finnmark går fra 200 til 151 og bare mister en fjerdedel.

Det kommer av at vinteren i Østfold er kort og mild fra før. I Sarpsborg er snittemperaturen fra desember til februar −1,1 grader, mot −12,5 i Karasjok i Finnmark.² Når vinteren så vidt ligger under null, skal det ikke mange gradene til før døgnene havner over.

Hvis utslippene holder seg høye, blir vinteren minst halvert i Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus, Agder og Rogaland, der den havner akkurat på halvparten. I de fem fylkene bor det til sammen 2,9 millioner mennesker.

Med kraftige kutt ser det helt annerledes ut. Da mister ingen fylker mer enn 17 prosent av vinteren, og etter 2070 blir den ikke kortere noe sted. Østfold mister 22 vinterdager fram mot midten av århundret, men får seks av dem tilbake mot slutten.

Alle fylkene får kraftigere regn

Hvis utslippene fortsetter å være høye, får alle de 14 fylkene kraftigere regn (viser i kartet) mot slutten av århundret. Kartet viser hvor mye det regner på de aller våteste dagene. På en sånn dag øker regnet mest i Finnmark, med 17 prosent, like foran Innlandet og Østfold med 16.

Minst øker det i Vestland, med 5 prosent, men der regner det jo mest fra før, 67 millimeter mot 30 i Finnmark.

Med kraftige kutt blir økningen mye mindre, mellom 0 og 6 prosent, og i Nordland blir det faktisk ikke mer regn.

Regnet som fyller elvene

Jeg tror flom kan bli et stort problem i Norge, særlig hvis snøen smelter fortere og det kommer mye regn på samme tid. Elvene fylles når det regner i mange dager, og derfor viser kartet også den største regnmengden over fem dager på rad (viser i kartet).

Med høye utslipp øker regnet over fem dager mest i Østfold og Finnmark, med 16 prosent, og minst i Møre og Romsdal, med 5. Nesten 3,5 millioner mennesker bor i fylker der det øker med 10 prosent eller mer, men med kraftige kutt øker det ikke mer enn 7 prosent noe sted.

Her er modellene ganske enige, for i alle fylkene gir de aller fleste av dem like mye eller mer regn.

Slik er kartet laget

1. Klimatallene er hentet fra Klima i Norge 2025, rapporten til Norsk klimaservicesenter (MET og NVE).¹ Der ligger 14 klimaindekser ferdig regnet ut for hvert fylke, altså mål som temperatur, kraftig regn og lengden på vinteren. Alle finnes for de tre framtidene og for to perioder, 2041–2070 og 2071–2100, og Oslo og Akershus er regnet som ett område.
2. Hvert tall er midten av det mange klimamodeller regner ut, og klikker du på et fylke, ser du også hvor langt fra hverandre de fleste modellene ligger. Prosentene er endringen delt på verdien i 1991–2020.
3. Folketallet er fra SSB og viser hvor mange som bodde i hvert fylke 1. januar 2026.³ Oslo og Akershus er lagt sammen, slik at de passer med klimatallene.
4. Fylkesgrensene er fra Kartverket, slik de var i 2024.⁴ Fargene betyr det samme i alle framtidene og periodene, så kartet blir mørkere når du bytter til en framtid med høyere utslipp.

Kartet viser ikke forskjeller inne i et fylke, for eksempel mellom kyst og fjell, og ikke hvem som bor utsatt til, nær elva eller under en bratt li. Regntallene gjelder hele døgn, så de sier lite om korte, kraftige regnskyll i byene. Og for vind spriker modellene så mye at kartet ikke kan si noe sikkert.

Kilder og noter

1. Norsk klimaservicesenter, klimaservicesenter.no. Om rapporten: Meteorologisk institutt, Framtidens klima i Norge: flere oversvømmelser, mer tørke og mindre snø. ↩ ↩²

2. seNorge (NVE og MET), døgnmiddeltemperatur 1991–2020 for Sarpsborg og Karasjok, hentet fra NVEs GridTimeSeries-API. To steder er ikke hele fylket, men viser forskjellen. ↩

3. Statistisk sentralbyrå, tabell 07459: Folkemengde, etter region, 1. januar 2026. ↩

4. Kartverket, fylkesgrenser 2024, via robhop/fylker-og-kommuner. ↩

Data brukt i kartet

• Klima i Norge 2025, fylkesvise klimaindekserNorsk klimaservicesenter (MET og NVE), CC BY 4.0, hentet 13. august 2026
• Folkemengde 1. januar 2026 (tabell 07459)Statistisk sentralbyrå, CC BY 4.0, hentet 1. november 2026
• Fylkesgrenser 2024Kartverket, CC BY 4.0
• seNorge døgnmiddeltemperatur 1991–2020NVE og MET, NLOD, hentet 30. oktober 2026

Kartet ligger i Atlas. Åpne det i fullskjerm for å se lagene og tallene bak.